Smitte som overføres via mygg eller flått

Når blodsugerne først tar et blodmåltid hos et smittet dyr, og siden hos et menneske eller et husdyr, kan smittestoffet følge med. Sykdommer som overføres på denne måten kalles vektorbårne sykdommer.

Flåttbårne sykdommer

Flått trenger et blodmåltid for hvert utviklingsstadium, først fra larve til nymfe, så fra nymfe til voksen, og videre trenger den voksne hunnen blod for å utvikle egg. Utviklingen fra egg til voksen tar ca. tre år. I Norge er det arten skogflått (Ixodes ricinus, skogbjørn, skaumann, hantikk) som kan overføre flåttbårne sykdommer til menneske.

De viktigste sykdommene som kan overføres med flåttbitt i Skandinavia er:

Borreliose, også kalt Lymes sykdom, forårsakes av bakterien Borrelia burgdorferi. Smågnagere, fugler og hjortedyr er viktige vertsdyr for bakterien. Smitten finnes spesielt hos flått i kystområdene på begge sider av ytre Oslofjord, i Telemark og i Agderfylkene. I disse områdene er om lag en tredjedel av flåtten bærere av bakterien. Risikoen for smitte er likevel liten, og ikke alle som blir smittet utvikler symptomer. Det mest typiske symptomet er utvikling av et rødfarget, ringformet utslett rundt bittstedet, vanligvis 10–14 dager etter bittet. Dette kan være kombinert med infl uensalignende symptomer. Symptomene kan utvikle seg til muskel- og leddsmerter, samt nervøse symptomer som lammelse. Sykdommen kan være svært langvarig og bør behandles med antibiotika. Hund, hest og katt kan også smittes, og spesielt hund og hest kan utvikle sykdom.

Anaplasmose (tidligere kalt Ehrlichiose) forårsakes av bakterien Anaplasma phagocytophilum.

Sykdommen var tidligere kun kjent som en dyresykdom som kunne ramme hest, hund, katt,

storfe og sau (sjodogg), men de siste årene er sykdommen også påvist hos mennesker. Den

naturlige smittekilden for bakterien er ukjent, men gnagere, sau og hjortedyr er mulige

kandidater. Sykdommen er vanligvis symptomfri hos mennesker, men milde influensalignende symptomer kan forekomme. I sjeldne tilfeller utvikles lungesymptomer, nyresvikt og nervøse symptomer. Hos hund og sau er det beskrevet kroniske infeksjoner. Sykdommen kan behandles med antibiotika.

Skogflåttencefalitt er hjernebetennelse forårsaket av et fl avivirus, kalt TBE-virus (tick borne

encephalitis). Viruset finnes først og fremst hos smågnagere, og kan smitte til mennesker via flåttbitt. Forekomsten av sykdommen er geografi sk begrenset. I Norge har det vært noen

få tilfeller i Mandal-området og på Tromøy (1997–2003), mens i Sverige finnes smittestoffet

utbredt på Østersjøkysten. I et rammet område vil kun en liten andel (0,1–5 %) av flåtten være bærere. Symptomene er først influensalignenede med feber, hodepine og muskelsmerter.

Etter en symptomfri periode inntrer symptomer på hjernebetennelse, som kan være dødelig, hos omtrent en tredjedel av pasientene. Det er ingen spesifikk behandling, men forbyggende vaksine er tilgjengelig. Også dyr, som hund, kan smittes av viruset, men synes ikke å bli syke.

Andre vektorbårne sykdommer

Mygg bårne sykddommer

Leishmaniasis er en samlebetegnelse på infeksjoner som er forårsaket av encellede parasitter

(protozoer) i slekten Leishmania. Disse parasittene finnes i de fleste tropiske og sub- tropiske

områder av verden, som Middelhavsområdet og Portugal, Øst- og Sør-Asia, Nord- og

Øst- Afrika, og Latin-Amerika. Leishmania overføres ved bitt av sandflue, når denne tar et blodmåltid fra dyr eller mennesker. Det er to hovedtyper av sykdommen med ulikt sykdomsbilde hos menneske: Kala-Azar (kalles også visceral leishmaniasis) gir feber, organforandringer i lever og milt samt avmagring, mens kutan leishmaniasis gir overfl atiske, noen ganger smertefrie sår. Personer med svekket immunforsvar er spesielt mottagelige. Ved tilbakeførsel

og import av hunder fra Middelhavsområdet bør man være oppmerksom på muligheten for at

hunden kan være smittet av parasitten da hunder og andre dyr er reservoar for Leishmania.

Sykdom hos hund arter seg ved hudforandringer, og senere sår og feber. Prognosen for hunder

som er blitt syke av parasitten er svært dårlig, men med intensiv behandling kan de leve i flere år.

Vest-Nil virus spres via mygg. Viruset finnes ennå ikke i Norge, men det har vist en eksplosiv

utbredelse de siste årene, blant annet på det nordamerikanske kontinentet. Viruset er også

etablert i visse områder i Syd-Europa og Midt-Østen. Viruset kan forårsake hjernehinnebetennelse

som kan være dødelig, spesielt hos mennesker og hester. Fugler er smittekilden for

viruset, som verken smitter fra hest til menneske eller mellom mennesker.

Sykdommen tularemi (harepest – se side 13) kan også overføres fra dyr til mennesker via bitt av flått eller mygg.

Generell forebygging mot vektorbårne sykdommer

Bitt av flått, mygg og bitefluer hindres ved tildekking av hud, samt bruk av myggmidler på hud og klær. I varmere strøk kan det være nødvendig å holde seg innendørs fra skumring til morgengry, når stikkende insekter er mest aktive, samt å dekke til sengeplassen med finmaskede nett. Undersøk regelmessig for flått, og fjern fastsittende eksemplarer med en pinsett. Flåttbitt hos hund og katt kan forebygges med spesielle halsbånd mot parasitter, eller antiparasittmidler i pelsen.

Selv bruker vi flått halsbånd og Biogrooms Spesialshampoo Flee and thicks for å beskytte våre hunder